Rettshjelpforsikring – dekker forsikringsselskapet dine utgifter til advokat?
17/11/09 Seksjon: Forsikring
Hva dekkes av forsikringen? Egenandel og selskapets andel.
Etter fradrag for en egenandel, dekker forsikringsselskapet klientens utgifter til advokatbistand dersom klienten er part i en tvist. En tvist er i denne sammenheng oppstått dersom klienten har fremmet et krav mot en annen (motparten), og motparten bestrider kravet. Og omvendt: Motparten fremmer et krav mot klienten, som klienten bestrider. Dersom naboen krever at du må felle trær på din eiendom vil en tvist være oppstått idet du nekter å etterkomme kravet. Det kan være lurt å fremme eller bestride krav skriftlig til bruk som dokumentasjon overfor forsikringsselskapet for at det virkelig er oppstått en tvist.
Hvilket beløp som er dekket under forsikringen varierer mellom forsikringsselskaper. Det normale er at forsikringen dekker advokatutgifter opp til kr. 80.-100.000,-. Klienten må imidlertid betale en egenandel som normalt er kr. 4.000,-, i tillegg til 20 % av det overskytende. Dersom samlede utgifter til advokaten utgjør kr. 25.000,- vil klientens egenandel være kr. 8.200,- mens selskapets andel vil være kr. 16.800,-. Hvis vi tenker oss at saken er omfattende og kanskje ender i rettsapparatet slik at advokatutgiftene kommer på kr. 80.000,-, vil klientens egenandel være kr. 19.200,- mens selskapets andel vil være kr. 60.800,-. At forsikringsselskapet på denne måten dekker det vesentlige utgifter til advokaten er ofte avgjørende for hvorvidt klienten ser seg råd til å forfølge sin sak.
Forlik.
Det er viktig å merke seg at klienten ikke bør inngå forlik (avtale) med motparten uten at forsikringsselskapet har godkjent dette på forhånd. Dersom klienten oppnår et gunstig forlik uten at dette på forhånd er avklart med selskapet, har selskapet anledning til å kreve at klienten bærer sine advokatutgifter selv.
Tilkjente omkostninger.
Dersom saken ender i rettsapparatet, er utgangspunktet at den part som taper saken skal dømmes til på betale ”seierherrens” advokatutgifter. Den part som vinner saken blir altså vanligvis tilkjent saksomkostninger fra motparten. I slike situasjoner vil ikke forsikringsselskapet dekke klientens advokatutgifter, med mindre det er klart at motparten ikke har penger til å gjøre opp for seg.
Dersom klienten taper saken, risikerer han å måtte betale motpartens omkostninger. Heri ligger etter vårt syn forskjellen på en god og mindre god rettshjelpforsikring. Enkelte forsikringsselskaper dekker idømte omkostninger (i den grad det er noe igjen av selskapets dekningsandel som er begrenset til kr. 80.-100.000,-), andre gjør det ikke.
Tvister som ikke dekkes.
Klienten kan ikke forvente at rettshjelpforsikringen gjelder for alle sakstyper. Det er et grunnvilkår at saken gjelder den forsikrede i egenskap av privatperson. Videre er det en del sakstyper som er spesifikt unntatt i forsikringsvilkårene. Dette gjelder typisk tvister som har sammenheng med klientens arbeid eller såkalte familiesaker (skilsmisseoppgjør, barnefordeling og lignende), men også her kan det være forskjeller fra selskap til selskap. Enkelte forsikringer gjelder ikke bare for den som har tegnet forsikringen, men også for ektefelle, samboer, barn og noen ganger andre som bor i samme husstand. Alt dette skal fremgå av selskapets vilkår.
Sakens økonomiske interesse.
Rettshjelpforsikringer gir mange ”vanlige” mennesker anledning til å forfølge saker som de ellers ikke ville hatt råd til å forfølge. Forsikringsselskapene har imidlertid sikret seg mot at rettshjelpforsikringen skal ”misbrukes” til å forfølge bagateller. Det er altså ikke nødvendigvis slik at klienten har kr. 80.-100.000,- til rådighet fra selskapet for å forfølge et krav som ikke er mer verdt enn la oss si kr. 5.000,-. I dette eksempelet vil selskapets andel være begrenset til sakens såkalte økonomiske interesse, altså kr. 5.000,-.
Enkelte saker gjelder såkalte ideelle verdier, og ikke økonomiske verdier. Det er ikke gitt at en tvist om klientens flotte epletre i hagen begrenser selskapets andel til den økonomiske verdi av treet – treet vil ofte ha en ideell interesse for klienten. Kan hende treet hindrer innsyn til hagen? Dersom den ideelle verdien er mer fremtredende enn den økonomiske verdien, er utgangspunktet at begrensningen for sakens økonomiske interesse ikke gjelder, men i slike situasjoner er det ofte duket for uenighet med forsikringsselskapet. I så fall har klienten anledning til å klage selskapets standpunkt inn for Forsikringsklagekontoret.
Valg av advokat m.v.
I Norge er det fritt advokatvalg. Forsikringsvilkårene kan ikke pålegge parter i en dekningsberettiget tvist til f.eks. å velge en advokat som selskapet utpeker.
Iht. regler for god advokatskikk, som alle advokater må følge, plikter advokater å gjøre klienter oppmerksom på muligheten for at en konkret sak kan være dekket under rettshjelpforsikring.
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
Etter fradrag for en egenandel, dekker forsikringsselskapet klientens utgifter til advokatbistand dersom klienten er part i en tvist. En tvist er i denne sammenheng oppstått dersom klienten har fremmet et krav mot en annen (motparten), og motparten bestrider kravet. Og omvendt: Motparten fremmer et krav mot klienten, som klienten bestrider. Dersom naboen krever at du må felle trær på din eiendom vil en tvist være oppstått idet du nekter å etterkomme kravet. Det kan være lurt å fremme eller bestride krav skriftlig til bruk som dokumentasjon overfor forsikringsselskapet for at det virkelig er oppstått en tvist.
Hvilket beløp som er dekket under forsikringen varierer mellom forsikringsselskaper. Det normale er at forsikringen dekker advokatutgifter opp til kr. 80.-100.000,-. Klienten må imidlertid betale en egenandel som normalt er kr. 4.000,-, i tillegg til 20 % av det overskytende. Dersom samlede utgifter til advokaten utgjør kr. 25.000,- vil klientens egenandel være kr. 8.200,- mens selskapets andel vil være kr. 16.800,-. Hvis vi tenker oss at saken er omfattende og kanskje ender i rettsapparatet slik at advokatutgiftene kommer på kr. 80.000,-, vil klientens egenandel være kr. 19.200,- mens selskapets andel vil være kr. 60.800,-. At forsikringsselskapet på denne måten dekker det vesentlige utgifter til advokaten er ofte avgjørende for hvorvidt klienten ser seg råd til å forfølge sin sak.
Forlik.
Det er viktig å merke seg at klienten ikke bør inngå forlik (avtale) med motparten uten at forsikringsselskapet har godkjent dette på forhånd. Dersom klienten oppnår et gunstig forlik uten at dette på forhånd er avklart med selskapet, har selskapet anledning til å kreve at klienten bærer sine advokatutgifter selv.
Tilkjente omkostninger.
Dersom saken ender i rettsapparatet, er utgangspunktet at den part som taper saken skal dømmes til på betale ”seierherrens” advokatutgifter. Den part som vinner saken blir altså vanligvis tilkjent saksomkostninger fra motparten. I slike situasjoner vil ikke forsikringsselskapet dekke klientens advokatutgifter, med mindre det er klart at motparten ikke har penger til å gjøre opp for seg.
Dersom klienten taper saken, risikerer han å måtte betale motpartens omkostninger. Heri ligger etter vårt syn forskjellen på en god og mindre god rettshjelpforsikring. Enkelte forsikringsselskaper dekker idømte omkostninger (i den grad det er noe igjen av selskapets dekningsandel som er begrenset til kr. 80.-100.000,-), andre gjør det ikke.
Tvister som ikke dekkes.
Klienten kan ikke forvente at rettshjelpforsikringen gjelder for alle sakstyper. Det er et grunnvilkår at saken gjelder den forsikrede i egenskap av privatperson. Videre er det en del sakstyper som er spesifikt unntatt i forsikringsvilkårene. Dette gjelder typisk tvister som har sammenheng med klientens arbeid eller såkalte familiesaker (skilsmisseoppgjør, barnefordeling og lignende), men også her kan det være forskjeller fra selskap til selskap. Enkelte forsikringer gjelder ikke bare for den som har tegnet forsikringen, men også for ektefelle, samboer, barn og noen ganger andre som bor i samme husstand. Alt dette skal fremgå av selskapets vilkår.
Sakens økonomiske interesse.
Rettshjelpforsikringer gir mange ”vanlige” mennesker anledning til å forfølge saker som de ellers ikke ville hatt råd til å forfølge. Forsikringsselskapene har imidlertid sikret seg mot at rettshjelpforsikringen skal ”misbrukes” til å forfølge bagateller. Det er altså ikke nødvendigvis slik at klienten har kr. 80.-100.000,- til rådighet fra selskapet for å forfølge et krav som ikke er mer verdt enn la oss si kr. 5.000,-. I dette eksempelet vil selskapets andel være begrenset til sakens såkalte økonomiske interesse, altså kr. 5.000,-.
Enkelte saker gjelder såkalte ideelle verdier, og ikke økonomiske verdier. Det er ikke gitt at en tvist om klientens flotte epletre i hagen begrenser selskapets andel til den økonomiske verdi av treet – treet vil ofte ha en ideell interesse for klienten. Kan hende treet hindrer innsyn til hagen? Dersom den ideelle verdien er mer fremtredende enn den økonomiske verdien, er utgangspunktet at begrensningen for sakens økonomiske interesse ikke gjelder, men i slike situasjoner er det ofte duket for uenighet med forsikringsselskapet. I så fall har klienten anledning til å klage selskapets standpunkt inn for Forsikringsklagekontoret.
Valg av advokat m.v.
I Norge er det fritt advokatvalg. Forsikringsvilkårene kan ikke pålegge parter i en dekningsberettiget tvist til f.eks. å velge en advokat som selskapet utpeker.
Iht. regler for god advokatskikk, som alle advokater må følge, plikter advokater å gjøre klienter oppmerksom på muligheten for at en konkret sak kan være dekket under rettshjelpforsikring.
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no